Frank Aarebrot

Gårsdagens første foredrag ble holdt av forsker og professor i sammenlignende politikk Frank Aarebrot som skulle snakke om fremtidens demokrati. Han innledet foredraget med å si at han som forsker ikke tror man kan forutsi fremtiden på andre måter enn å fremskrive tidligere trender for å få en pekepinn. Han påpekte imidlertid at dette overhodet ikke var noen sikker spådom og dro frem et eksempel med lyd - i følge trenden var det tidligere ingen tro på at verken radio eller musikk ville overleve. Hvem var interessert i å bare høre noe, uten å se?

Det Aarebrot kom for å snakke om, var demokrati. Demokratilavmålet var i 1938. I år 2013 er det en større andel demokrati enn noen gang. Vi ble introdusert for begrepene utopier og dystopier. Utopiene er de som har en ønskelig og lys forestilling om fremtiden, mens dystopier har en heller mørkere tanke om hva som vil skje. 

Aarebrots omfattende definisjon på demokrati var at det handler om hele området vi kaller menneskerettigheter. Sosiale medier er så nytt at det kanskje ikke er lett å se for seg konsekvensene av det man legger ut. Vi har hørt noen få eksempler på hva som kan skje, men disse blir klassifisert som skrekkhistorier. Med den retningen vi går i nå, tenker man mindre og mindre på fremtiden før man blottlegger privatlivet sitt på nettet fordi "alle gjør det jo". Aarebrot mener vi ikke tar hensyn til andres reaksjon på nettet på samme måte som i virkeligheten, noe som gjør at vi oppfører oss på et helt annet vis når vi bruker de sosiale mediene. Vi er ikke klar over at vi egentlig burde tenke enda mer over hva vi skriver i disse arenaene - ikke til tross for at det er på nettet, men fordi. For som Aarebrot sa - "en sms er evig". 

Aarbrot snakket også om å drive valgkamp gjennom sosiale medier - om det å få en "mail fra Obama", som selvsagt er sendt rundt til millioner, men likevel kan gi en følelse av at det er mer personlig. Ikke minst følelsen av å være i direkte kontakt med makten, som for eksempel paven på Twitter (selv om han abdiserer om få dager, mens jeg er i Roma). Sosiale mediers fordel kan være tilgang til de som styrer på en lettere måte, for vanlige folk. 

I politisk sammenheng uttrykte han også en skepsis, og brukte her et eksempel med at folk skulle ringe inn til et gitt nummer og gi en avstemning på om de var for eller mot innvandrere. Her hadde det vært et klart flertall for negativ holdning til innvandrere. Frank Aarebrot hadde da ringt tilsvarende antall, tilfeldig utvalgte mennesker, og spurt nøyaktig de samme spørsmålene. Her viste resultatene det stikk motsatte. Hva skyldes dette? Jo, at de som besvarte den første undersøkelsen ikke var representative for befolkningen, fordi de som "hater" eller er sterkt i mot, engasjerer seg mer enn de som synes det er "helt greit". 

Noen vil stemme elektronisk, men Aarebrot mener dette vil medføre ulemper på grunn av retten til å være anonym, følelse av frihet. Han er selv for elektronisk stemming, men offentlig i kontrollerte omgivelser, slik at det ikke er mulig å kjøpe og selge stemmer. Som han så fint sa, må man beholde "retten til å ha muligheten til å lyge til foreldrene dine om hva du har stemt."

"Fremtidens demokrati vil gjøre det lettere å komme i kontakt med makten, men når det er lettere å komme i kontakt med makten, får vi et større ansvar. Når noe blir lettere, blir prinsippene viktigere. Prinsippene i demokratiet blir viktigere der de teknologiske mulighetene blir større."

Spørsmål stilt fra salen: er det vanskelig å følge trendene for å forutsi fremtiden når det kommer til demokrati? Går vi inn i en lys fremtid?

Svar (korte trekk): Det vil være mange forskjellige former for demokrati, mye direkte demokrati. Teknologiske muligheter gjør at land kommer til å utnytte muligheten til å utnytte sin særegenhet. 

Foto: MK-elever NGV. 

Tekst: Kristine Soltveit