Frank Aarebrot

Gårsdagens første foredrag ble holdt av forsker og professor i sammenlignende politikk Frank Aarebrot som skulle snakke om fremtidens demokrati. Han innledet foredraget med å si at han som forsker ikke tror man kan forutsi fremtiden på andre måter enn å fremskrive tidligere trender for å få en pekepinn. Han påpekte imidlertid at dette overhodet ikke var noen sikker spådom og dro frem et eksempel med lyd - i følge trenden var det tidligere ingen tro på at verken radio eller musikk ville overleve. Hvem var interessert i å bare høre noe, uten å se?

Det Aarebrot kom for å snakke om, var demokrati. Demokratilavmålet var i 1938. I år 2013 er det en større andel demokrati enn noen gang. Vi ble introdusert for begrepene utopier og dystopier. Utopiene er de som har en ønskelig og lys forestilling om fremtiden, mens dystopier har en heller mørkere tanke om hva som vil skje. 

Aarebrots omfattende definisjon på demokrati var at det handler om hele området vi kaller menneskerettigheter. Sosiale medier er så nytt at det kanskje ikke er lett å se for seg konsekvensene av det man legger ut. Vi har hørt noen få eksempler på hva som kan skje, men disse blir klassifisert som skrekkhistorier. Med den retningen vi går i nå, tenker man mindre og mindre på fremtiden før man blottlegger privatlivet sitt på nettet fordi "alle gjør det jo". Aarebrot mener vi ikke tar hensyn til andres reaksjon på nettet på samme måte som i virkeligheten, noe som gjør at vi oppfører oss på et helt annet vis når vi bruker de sosiale mediene. Vi er ikke klar over at vi egentlig burde tenke enda mer over hva vi skriver i disse arenaene - ikke til tross for at det er på nettet, men fordi. For som Aarebrot sa - "en sms er evig". 

Aarbrot snakket også om å drive valgkamp gjennom sosiale medier - om det å få en "mail fra Obama", som selvsagt er sendt rundt til millioner, men likevel kan gi en følelse av at det er mer personlig. Ikke minst følelsen av å være i direkte kontakt med makten, som for eksempel paven på Twitter (selv om han abdiserer om få dager, mens jeg er i Roma). Sosiale mediers fordel kan være tilgang til de som styrer på en lettere måte, for vanlige folk. 

I politisk sammenheng uttrykte han også en skepsis, og brukte her et eksempel med at folk skulle ringe inn til et gitt nummer og gi en avstemning på om de var for eller mot innvandrere. Her hadde det vært et klart flertall for negativ holdning til innvandrere. Frank Aarebrot hadde da ringt tilsvarende antall, tilfeldig utvalgte mennesker, og spurt nøyaktig de samme spørsmålene. Her viste resultatene det stikk motsatte. Hva skyldes dette? Jo, at de som besvarte den første undersøkelsen ikke var representative for befolkningen, fordi de som "hater" eller er sterkt i mot, engasjerer seg mer enn de som synes det er "helt greit". 

Noen vil stemme elektronisk, men Aarebrot mener dette vil medføre ulemper på grunn av retten til å være anonym, følelse av frihet. Han er selv for elektronisk stemming, men offentlig i kontrollerte omgivelser, slik at det ikke er mulig å kjøpe og selge stemmer. Som han så fint sa, må man beholde "retten til å ha muligheten til å lyge til foreldrene dine om hva du har stemt."

"Fremtidens demokrati vil gjøre det lettere å komme i kontakt med makten, men når det er lettere å komme i kontakt med makten, får vi et større ansvar. Når noe blir lettere, blir prinsippene viktigere. Prinsippene i demokratiet blir viktigere der de teknologiske mulighetene blir større."

Spørsmål stilt fra salen: er det vanskelig å følge trendene for å forutsi fremtiden når det kommer til demokrati? Går vi inn i en lys fremtid?

Svar (korte trekk): Det vil være mange forskjellige former for demokrati, mye direkte demokrati. Teknologiske muligheter gjør at land kommer til å utnytte muligheten til å utnytte sin særegenhet. 

Foto: MK-elever NGV. 

Tekst: Kristine Soltveit

Trond Blindheim

Trond Blindheim er utdannet sosiolog, har jobbet som tekstforfatter i reklamebransjen og er nå rektor på markedshøyskolen. Han hadde foredrag nummer to i dag, og lærte oss både litt om markedsføring generelt, og om markedsføring i sosiale medier. Han ga oss en liten innføring i for eksempel hvordan handel og industri har forskjellige mål for hvordan de skal få best mulig overskudd. Mens det i industrien er viktig med sterke merkevarer og et godt rykte,  er man i handelen opptatt av at forbrukerne skal være lengst mulig i butikken. Han omtalte markedsføring som et "kynisk fag" og fortalte oss at alle beslutninger  markedsføreren tar, er for å påvirke én eneste beslutning for forbrukeren: kjøpe eller ikke kjøpe?

Blindheim definerte et medium som "en gruppe mennesker som er i en bestemt situasjon" og sa at medier gir anledning til å påvirke. Medievalget handler om å lykkes i de få sekundene markedsføreren stjeler av menneskets liv gjennom mediet.  Her må markedsføreren finne nødvendige virkemidler for at reklamen skal bli lagt merke til, lest og forstått - noe som er en utfordring da publikum har generelt lav interesse for reklamebudskap i mediekontekst.

Selv foretrekker Blindheim sosiale medier fremfor å se på TV og han tror at grunnen til at mange gjør det er fordi de setter pris på å være en aktiv mottaker fremfor en passiv. I stedet for kun å motta informasjon, kan man også respondere og engasjere seg selv. Hva tenker politikerne om media versus hva markedsførerne gjør? Dette var et av mange spørsmål Blindheim besvarte i sitt foredrag - politikerne vil ha kontroll, og de mener media former samfunnet. Markedsførere mener derimot at politikerne og samfunnet former media, og de ønsker handlingsfrihet.

Foredraget til Trond Blindheim ble avsluttet med en konklusjon, som var noenlunde som følger: Enkle mediekonsepter fører til høyere vekstrate, noe som tiltrekker investorer. Dette fører til for mange mediekanaler, som igjen fører til for stor kapasitet og stor etterspørsel etter reklame - dermed økt konkurranse om reklamekronene. Dette vil resultere i lavere kontaktpris som igjen vil redusere lønnsomheten for mediakanalene. Resultatet her vil være reduksjon av antall kanaler og internettportaler som vil gi store tap for investorer - og denne prosessen fører til avisenes "renessanse".

I løpet av dette foredraget lærte vi litt om en markedsførers hverdag og hvor mye markedsføringsomsetningen har økt de siste tiårene. Ikke minst har vi fått et innsyn i hvordan markedsførere segmenterer forbrukerne basert på informasjonen de har om dem og gir dem relevant reklame. Sistnevnte fikk meg, og sikkert også noen andre, til å tenke litt over hvor mye informasjon vi utleverer om oss selv på nettet når det er så enkelt for markedsførere å vite hvilken reklame som vil fange nettopp vår oppmerksomhet - så dette var absolutt ny og spennende info! Blindheims - som han så pent hadde skrevet opp på PowerPoint-presentasjonen sin - "spekulative tankerekke som ikke er usannsynlig" var også interessant å få med seg. 

Foto: MK-elever på NGV

Tekst: Kristine Soltveit

Morgendagens helter

God dag, kjære lesere! 

I dag er det onsdag 20.februar og Framtidskonferansen 2013 på Bergens nyeste videregående skole, Nordahl Grieg, er i gang. For de av dere som ikke har hørt om denne konferansen, er dette skolens årlige tradisjon hvor vi får besøk av mange spennende mennesker med forskjellige bakgrunner, utdanninger og yrker. Framtidskonferansen foregår over tre dager, og er fylt med inspirerende foredrag om blant annet politikk, kultur og teknologi. Til tross for variert innhold på foredragene, er tanken bak konferansen at elevene skal bli nysgjerrige og engasjerte. 

I dag er vi ungdommer, men tiden flyr - og snart er det vi som styrer landet. Snart er det vi som underviser de nå små barna i barnehagene, ja, til og med de som ikke ennå er født - kanskje ikke engang planlagt. Vi skal ikke bare følge fotsporene til generasjonene før oss. Vi har mange utfordringer i vente. Hva gjør vi når vi går tom for olje og gass? Hvordan skal vi takle multikulturismen som øker i landet? Hvordan kan vi bidra til å bekjempe fattigdom, urettferdighet og korrupsjon? Hvor stor del av hverdagen skal sosiale medier ha? Vi må derfor tenke kreativt og ta ansvar for vår egen fremtid, og en fremtidskonferanse handler om nettopp dette. Som sagt på åpningen av konferansen: "Dere skal sitte igjen med flere spørsmål enn svar." Vi skal bli motiverte og inspirerte til å ta del i samfunnet og utviklingen. 

Første dag av Framtidskonferansen 2013 er over, og vi gleder oss til de neste to dagene. Det kommer flere oppdateringer etter morgendagens foredrag, og vi håper noen vil la seg inspirere! 

Foto: MK-elever på NGV
Tekst: Kristine Soltveit